I motsetning til anarkistene erkjenner marxistene kampen for reformer, dvs. tiltak som forbedrer det arbeidende folks situasjon, men etterlater makten i den herskende klassens hender. Samtidig fører marxister imidlertid den mest beslutsumme kamp mot reformistene, som direkte eller indirekte innskrenker arbeiderklassens mål og aktiviteter i kampen for reformer. Reformismen er et borgerlig bedrageri mot arbeiderne som, uansett av individuelle forbedringer, alltid vil forbli lønnsslaver så lenge kapitalens herredømme består.